For meg betyr sommeren og god tid til å lese. Strengt tatt har jeg tid til å lese ellers i året også, og jeg gjør jo det, men om sommeren har jeg en litt annen ro enn ellers. I år har jeg lest både skjønnlitteratur og faglige bøker. Det siste året eller så har jeg fulgt Cecilie Thunem-Saanum sin bokskriveprosess fra sidelinjen som en av hennes følgere i sosiale medier. Å skrive bok virker utrolig krevende og spennende, og det har vært fint å følge en drøm bli virkelighet, selv om jeg ikke kjenner drømmeren og forfatteren personlig. Cecilie er foredragsholder og skribent og har kommunikasjon og tidsbruk som sine fagfelt. Kommunikasjon er jo mitt fagfelt også, og etter at jeg i 2012 røyk på en aldri så liten lettvegg og hadde brukt litt mer krefter enn jeg hadde, har jeg interessert meg for temaet tidsbruk. Så da forstår du nok at jeg har gledet meg til at Cecilie sin bok skulle komme, og denne uken var det lansering.
Så uten at jeg skal pålegge meg selv å anmelde alle bøkene jeg leser, så kommer her en liten uhøytidelig anmeldelse av boken Cecilie har skrevet. Det er mitt klare inntrykk at det er svært lite av det Cecilie gjør som er tilfeldig, og jeg tror ikke at tidspunktet for lansering av boken heller er tilfeldig. Vi er inne i sommerferiens oppløpsside, og en ny start venter oss med en blank høst i møte. Det er en gylden anledning til å gjøre opp status, sette nye mål og gi seg selv en ny start. I denne sammenhengen passer boken veldig godt.
Tittelen «Tid til alt» setter noen forventninger. Alle ønsker vi oss jo tid til alt. Men Cecilie driver ikke med trylling. Ingen har tid til alt, og forfatteren er tydelig på at ingen kan få mer tid. Vi har alle det samme antallet timer til disposisjon hvert døgn, og tid kan ikke settes på konto. Likevel vil et mer bevisst forhold til verdier, prioritering, og hva tiden faktisk går til samt aktiv holdning til valgene vi tar hver dag kunne gi deg bedre tid. Det er en klar distinksjon mellom mer og bedre tid. Det er heller ikke sånn at etter å ha lest boken har du oppskriften du bare kan starte på begynnelsen av og som resulterer i bedre tid etter endt steketid. Du må aktivt velge å ta teorien og tipsene med deg inn i din egen hverdag, og det er en kontinuerlig prosess. Altså må boken i sin helhet eller enkeltkapitler leses på nytt og på nytt. Siden boken kom 30. juli sier det seg selv at jeg ikke har testet denne delen av prosessen.
Ettersom jeg har lest mye av det Cecilie har skrevet både på bloggen sin, i kronikker og i diskusjoner i sosiale medier var deler av innholdet, begrepene og prinsippene i boken kjent for meg fra før. Her er det nok likevel forskjellen mellom blogging og bokskriving kommer til uttrykk. En bloggpost eller en kronikk tar for seg en liten del av et større tema, og går ikke i dybden på samme måte som man kan tillate seg i en bok.
Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til hvilke selvhjelpsbøker og -artikler jeg konsumerer. Ikke alle er like oppbyggelige for å si det forsiktig. Dessuten har jeg utviklet en til dels sterk aversjon mot de som har «Stå opp en time tidligere og få mye mer ut av dagen» som en slags universalløsning på ethvert ledelses- eller tidsproblem. Så jeg forsøker å velge de som enten er så konkrete at jeg kan klare å gjennomføre noen av endringene som presenteres, eller som er positivt orientert slik at jeg ikke føler meg som en ferdigtygd tyggis etter å ha lest dem. «Tid til alt» passer fint i så måte. Cecilie balanserer fint mellom det å gi leseren en følelse av egenverd og anerkjennelse av det man har oppnådd, og å utfordre og peke på forbedringsområder. Hvert av de 14 kapitlene avsluttes med en oppsummering av helt konkrete råd knyttet til valg og tidsbruk.
For meg er det å forklare i bilder og ved å bruke små anekdoter midt i blinken. Jeg bruker det mye selv til noens glede og andres frustrasjon. Boken har mange små historier og eksempler som gjør det lett å forstå rådene og tipsene, fordi Cecilie bruker eksempler vi alle kan relatere oss til. Derfor vil boken passe fint også for de som ikke har klassiske «A4-liv» med 8-16 jobb på kontor, to barn, stasjonsvogn og rekkehus. Språket er lett og ledig, noe som gjør at boken er lettlest. Det vil si lettlest hvis målet er å pløye igjennom fra perm til perm på kortest mulig tid. Men om du tar deg tid til å reflektere litt over dine egne valg knyttet til tid underveis er den alt annet enn lettlest. Selv ble jeg utfordret på mange områder, og har valgt meg ut flere av tipsene jeg velger å ta med meg inn i en ny høst.
Cecilie er selv meget klar i sine verdivalg og prioriteringer. Jeg er veldig begeistret for hvordan temaet tidsbruk relateres til verdier og valg. Det å være bevisst på hva man står for og hvem man ønsker å være, og hvordan man er «jordet» er tema jeg er opptatt av, fordi jeg mener det bidrar til å øke selvinnsikt og sikre integritet. For meg er dette viktig. Hvis du var ute etter en bok som beskriver verktøy i form av apper og oppskrifter som skal være tidsbesparende vil derfor «Tid for alt» ikke treffe. Men om det var det du var ute etter vil jeg oppfordre deg til å ta stilling til om kanskje det å grave litt dypere kanskje kan gi deg mer på sikt enn en app. På et eller annet tidspunkt har jeg lest at reisen innover i seg selv blir mer og mer interessant etterhvert som man blir eldre. «Tid til alt» sendte noen lyskjegler inn i kroker hos meg jeg ikke hadde oppdaget enda.
Etter å ha swipet meg frem til siste side sitter jeg igjen med en stor dose inspirasjon til å gjøre noen endringer i min egen hverdag, og det tror jeg du vil gjøre også. Jeg kjøpte mitt eksemplar som e-bok hos Tanum og leste den på iPad. Ironisk nok hadde jeg ikke tid til å vente til jeg kom meg til en bokhandel og fikk et trykket eksemplar. I tillegg til en klar anbefaling om å lese boka synes jeg du skal følge Cecilie på Facebook og Twitter, for jeg tror du vil oppleve at du vil få noen vennlige dytt og oppmuntringer i disse kanalene også.
God leselyst!