Sårbare fotballspillere

FootballMin interesse for fotball er begrenset, for å si det forsiktig. Følelsene fotball skaper, derimot, de synes jeg er veldig interessante. For eksempel det at sindige, rolige, avbalanserte menn som kun tidvis og under det som må kalles ekstreme omstendigheter viser følelser, kan gråte, brøle og skrike seg hese av resultatene 22 andre menn løpende etter en ball leverer eller ikke leverer, fascinerer meg. Nå skal jeg derimot dele litt av det jeg tenker rundt fotball og sårbarhet. Sårbarhet er nemlig et annet tema som interesserer meg veldig. Dels fordi jeg selv i perioder føler meg veldig sårbar, og fordi jeg fast bestemt tror at vi må ta oss sammen og våge å dele sårbarheten vår. Kall gjerne dette å berede grunnen, for det kommer nok mer fra denne pennen om sårbarhet litt senere. Når jeg har tatt meg litt sammen og funnet motet.

I mellomtiden har overskriften på Stavanger Aftenblad sin artikkel om Viking Fotball i 17.mai-tog fanget oppmerksomheten min. Resten av artikkelen ødelegger egentlig den fine stemningen overskriften skaper. Alternativt er innholdet utenfor mitt interesseområde. Uansett, overskriften lyder: “Viking-kapteinen: – Jeg vet ikke om de syntes synd på oss, men folk var fantastiske”. Jeg tror jeg ikke jeg risikerer mye ved å si at Viking FK sliter. Big time. De ligger langt nede på tabellen, på bunnen for å være nøyaktig. Det er dårlig nytt for et fotballag sånn generelt, og spesielt når man i tillegg sliter finansielt. Laget har blitt ydmyket, eller latt seg ydmyke, kamp etter kamp, enda sesongen fortsatt er ganske ung. Tilskuerne svikter, så da taper klubben inntekter på dalende billettsalg. Heiagjengen er skuffet, laget er skuffet, eierne er skuffet og enkeltspillerne er nok også skuffet over både seg selv og over resten av gutta i garderoben. Dårlig sirkel.

De færreste av oss får nedturene våre festet til film og vurdert av både selverklærte og allment anerkjente eksperter en gang i uka. Det gjør mange fotballspillere, også Viking-spillerne. De blir latterliggjort, møter oppgitt hoderisting og hytting med never fordi de leverer en lei kombinasjon av å score for få mål og slippe inn for mange.

Selv på fotballens julaften 16. mai-kampen leverte de et tap på hjemmebane. Russen, hordene, ja eller det som er igjen av dem. Et antall som kanskje ikke lenger kvalifiserer til å omtales som en horde. Hardbarka supportere og vanlige stadionbesøkende. Alle måtte gå slukøret hjem til skjortestrykingen. Og mens vi andre vaiet flagg og tørket små tårer av varme nasjonalfølelser og barn i tog, skulle spillerne på med dressen for å gå igjennom byen i Folketoget. De skal møte heiagjengen som de har skuffet kamp etter kamp. På stadion og i sofakroken med kampen på tv. De skal møte blikkene til alle oss som diskuterer prestasjonene deres over lunsj og ved kaffemaskiner.

Man trenger ikke kunne noe som helst om fotball for å forstå at det koster en del mot. Det å ikke oppnå det man ønsker når lidenskapen er så sterk, er sårbarhet. Her fikk hele Viking-stallen kjenne på å få sårbarheten sin eksponert for hele Stavanger i kilometer etter kilometer i tog. På forhånd uttalte de at de håpet at folk ville være snille.

Og det vakre? “Viking-kapteinen: – Jeg vet ikke om de syntes synd på oss, men folk var fantastiske”. Folk var fantastiske. Det er ikke gitt når man velger å møte dem ansikt til ansikt. Men Stavanger var fantastiske med Viking-spillere i motbakke. Støttende og positive tilrop med det resultat at humøret steg hos spillerne. Retorisk spørsmål: Tror du spillere som føler støtte og har fått et lite humørløft i Stavangers gater spiller bedre eller dårligere? Man trenger ikke være hverken ekspert i, eller interessert i fotball for å kunne svare.

Så møt den nye uken som ligger foran oss med å støtte og heie. Skal du gi tilbakemeldinger som ikke er verken trivelige eller positive, så prøv å gå noen mentale skritt i skoa til han eller hun som skal få tilbakemeldingen først. Hensynsløs ærlighet blir som oftest bare hensynsløshet. Det er det ingen som scorer mål av.

Foto: Unsplash.com/@chancema

Dette innlegget ble først publisert som et notat på min Facebook-profil

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *