
Norske skoler er fulle av dedikerte, engasjerte, dyktige og tålmodige lærere. Som utdannet lærer og med to barn i skolealder er jeg stum av beundring for innsatsen de legger ned. Dog ikke stummere enn at det ble en blogpost av det.
Sitatet som gir denne bloggposten navn kommer fra en amerikaner jeg tilfeldig møtte på en restaurant her i Stavanger for en uke siden. Vi var fire stykker som spiste middag før en konsert, og mot slutten av måltidet kom vi i snakk med amerikanerne. Som amerikanere flest tok de intitiativet til en samtale på tvers av bordene vi satt på, mer utadvente enn det vi nordmenn er vant til. Etter noen innledende fraser spurte de om vi alle jobbet i oljebransjen. Selv var de alle oljeveteraner fra Texas. To av oss svarte ja, en jobbet i finansnæringen. Sistemann er lærer, og jobber som undervisningsinspektør.
De var tydelige i sin beundring av min kamerat som jobber i skolen. «Viktig yrke» ble gjentatt flere ganger. None of us would have been where we are today if it wasn`t for our education. Og det er jo så sant. Selv kan jeg huske flere av mine lærere. Eller jeg kan finne tilbake til følelsen de ga, mer enn gjenkalle bildene av ansiktene. Noen ga anerkjennelse og bygde selvbilder for oss alle i klassen. Noen forsøkte men med varierende hell. Andre gjorde en markant forskjell og ga næring til et godt klassemiljø gjennom klare forventninger, tydelig ledelse og evne til å se den enkelte. Det er dette som er kjernen i det å være lærer.
Her er en klar parallell til det en jobb med lederansvar inneholder. Som voksen kan vi velge vekk en dårlig leder gjennom hjelp fra kollegaer, HR-avdelingen, fagforeninger eller jobbskifter. Den muligheten har ikke barn. Som leder for en klasse med 20-30 små håpefulle forvalter man et enormt ansvar. Et ansvar som ikke kan måles i kroner og øre, ROI, omsetning eller marginer. Man ser ikke resultatene før det har gått mange år. Fallhøyden er enorm. Konsekvensene av å ikke lykkes er like enorme. Ressursene er på et annet nivå enn det man finner i andre bransjer. Ofte er lederferdighetene det også.
«None of us would have been where we are today if it wasn`t for our education.»
Det er mye sannhet i de ordene. Selvsagt skal innsatsen vi selv har gjort for å komme dit vi er anerkjennes. Likevel er læring en prosess med flere roller enn kun den som skal lære.
Det er lett å ta for gitt at barna våre skal ha det bra på skolen. Vi stiller på foreldremøter, lytter mer eller mindre bevisst til læreplaner, oppfordringer om bidrag hjemmefra, klasseregler, nasjonale prøver og timeplaner. Vi svarer pliktskyldigst på brukerundersøkelser og stiller opp på utviklingssamtaler. Mellom våre bidrag er lærerhverdagen full av enkeltskjebner og individuelle behov. Det er lærerens jobb å sørge for at hver eneste skoledag er god, fordi vi har delegert dette ansvaret til dem. Heldigvis forvalter de aller fleste lærere dette ansvaret på en utmerket måte.
Kanskje har dine barn lærere som skaper gode dager. Det håper jeg de har. Kanskje de fortjener en mail, sms eller lapp med noen ord om at du setter pris på innsatsen? For de er viktige hjelpere på veien barna dine har startet på.
Lærerstreiken | Tone Skartveit
[…] ned en formidabel innsats for barna våre, og presumptivt for alle oss foreldre og for fremtiden. Dette har jeg skrevet om før. Jeg vet at det finnes dårlige lærere som setter mange andre lærere i et dårlig lys, men råtne […]