Luking

Luking

Å luke kan være en kjedelig, men nødvendig jobb for at blomsterbed og hage skal få nok næring og skape glede for eieren. Ettersom jeg på ingen måte er noen hageentusiast snakker jeg om luking i overført betydning, nemlig på internett. Nærmere bestemt i sosiale medier. 

Da sosiale medier ble noe vi forholdt oss til i hverdagen var det lett å tenke jo mer jo bedre. Like- og følgeknappen satt løst og det å ha mange venner på Facebook var et viktig signal. I jobben min innen markedsføring og kommunikasjon møter jeg ofte argumenter om at det er viktig å ha mange følgere i diskusjoner om verdien av sosiale medier for bedrifter. Sannheten er at innen markedsfaget så kalles det å fokusere på antall følgere for et vanity metric, og følges gjerne av utsagnet “good for feeling awesome, bad for action”. Det gir kanskje et inntrykk av å nå ut til mange å ha mange følgere og fans, men i virkeligheten blir det en hvilepute. Du kan lese mer om dette her.

På privaten kan det å følge mange være det stikk motsatte. Ikke en hvilepute, men et stresselement. Og her kommer lukingen inn i bildet. I gjennomsnitt scroller hver Instagrambruker daglig 53 igjennom poster og stories. (Kilde: SproutSocial. Tall fra USA) I tillegg kommer 58 min på Facebook. I underkant av to timer hver dag, altså. Bare du, og skjermbruk-funksjonen på telefonen din, vet om du ligger over eller under dette snittet. 

Hva gjør disse timene med oss? Er vi prisgitt algoritmene? Tja. 

Det er en kjensgjerning at det vi deler i sosiale medier primært er smørsiden av livene våre. Solskinnsdager, medvind og livet på skinner. Realiteten er at livet er mer komplekst enn som så, og det er dager med smørsiden ned. Dager der ting ikke går som planlagt, og der bildene vi tar ikke egner seg for deling. Selv ikke med utaggerende filterbruk. 

Jeg kan røpe at det ikke bare er fordi jeg jobber med markedsføring at jeg nok ligger over gjennomsnittet på 53 min på Instagram per dag. Det betyr at jeg må ha et svært bevisst forhold til hvem som får oppmerksomheten min. Underbevisstheten min fôres med innholdet i feeden, og det gjør noe med stemningsleiet mitt, måten jeg ser på meg selv og livet mitt. Derfor opererer jeg ikke lenger etter “more is more”-prinsippet når det kommer til hvem jeg følger. Jeg er mye mer selektiv enn jeg var, og feeden min er under konstant evaluering. Nå sitter Avfølg-knappen løsere enn Følg-knappen.

Jeg velger inn kontoer som bidrar til påfyll og som gjør at jeg kjenner på fellesskap, ikke avstand. For eksempel er det flere kontoer innen temaet psykisk helse i min portefølje. Det er autentiske mennesker og selskaper som viser frem levd liv med både oppturer og nedturer. Som står for noe, som viser sårbarhet.

På samme måte velger jeg bort kontoer som legger filter over bildene for at ansiktene, naturen eller vinglassene skal se flottere og mer feilfrie ut. Jeg velger bort kontoer som pusher på meg produkter jeg ikke trenger, eller som handler om at jeg ikke er god nok og må fikses. Kontoer som koker suppe på den samme spikeren og serverer meg det samme innholdet om og om igjen. Jeg stopper også opp og vurderer om innholdet på en konto har endret seg sakte over tid. At innholdet som gjorde at jeg lot kontoen få plass i feeden min nå er annerledes. 

Av og til må jeg vurdere kompromisser. Jeg følger kontoer som jeg mener bruker for mye filter, men som deler innhold som interesserer meg. Eller kontoer som poster mye likt innhold, men der det innimellom er gull å finne. Forskjellen fra tidligere er at jeg tar aktive valg. Jeg luker ut det som jeg ikke synes bidrar til at jeg følger meg bedre når jeg legger vekk telefonen.

Hvis du vil ta en liten luke-økt i feeden din så kan du se kriteriene jeg luker etter nedenfor. 

Kriterier for å velge inn og ut av feeden

  • Autentisk innhold. Ikke bare feriedager, sol og medvind
  • Lite filterbruk
  • At innholdet er personlig, ikke kun lettbeint underholdning eller eyecandy
  • Innhold som bidrar som påfyll til selvfølelsen min
  • Bidrar med ny kunnskap
  • Utfordrer meg og holdningene mine
  • Variasjon i innholdet som postes
  • Skaper fellesskapsfølelse gjennom å vise frem livet sånn det er, ikke slik vi ønsker at det skulle vært
  • Ukritisk produktplassering
  • Repeterende innhold
  • Glossy bilder og høyfrekvent bruk av filter/bilderedigering (Tips: Hvilken farge har himmelen på bildene? Ser den ekte ut?)
  • Click baits og hemmelighetskremmeri 
  • Innhold som gjør at jeg føler jeg ikke strekker til

Hvem vil du følge?

Så, hvem får plass i feeden min? Nedenfor er et lite utvalg. Resten kan du se hvis du klikker deg inn på Instagramprofilen min.  

  • @idajackson_ er forfatter og gründer med mange jern i ilden. En dame helt utenom det vanlige, og som jeg blir veldig inspirert av. 
  • Elin er en skrivesøster som har gjort tekst til levevei. Hun har to kontoer som skaper både smil og ettertanke. @smalltalk_med_gud og @barenevnerdet_
  • @kjaptoppsummert bidrar med korte minibiografier som får meg til å tenke at ingen er bare det vi ser.
  • @Silje.opofte er nok en Instapoet som med få ord treffer rett inn i sjela.
  • @Pusterom bidrar med, ja nettopp. Pusterom. 
  • @FruSteens.no er en av mange kontoer med skrivesaker. Jeg skriver jo mye med fyllepenn og papir, og Fru Steen gir mye inspirasjon
  • Så til slutt litt feminisme. Kontoen @feminist var det et av mine feministiske forbilder, nemlig datteren min, som anbefalte meg. Et bra sted for interseksjonell feminisme, nemlig troen på likeverd og å se privilegier i et system utover kjønnstilhørighet.

Disse representerer nok kategorier jeg har flere kontoer av i min feed. I tillegg til familie, venner og kollegaer. Men også her luker jeg. 

Foto: NeONBRAND /Unsplash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *