Relasjoner

Introduksjon til skolevegring

hender som holder hverandre

Dette innlegget er et bra sted å starte dersom du er mamma eller pappa til et barn med skolevegring, eller dersom du er ny leser av mine blogginnlegg om skolevegring. Her vil du få en oversikt over andre steder du kan lese om dette emnet, og jeg vil fortelle deg hvilken rolle jeg har valgt.

De fleste av oss har et større eller mindre antall år med skolegang i bagasjen vår. Skole og kunnskap er en sentral del i fundamentet vi bygger livene våre, identiteten vår og yrkeslivet vårt på. Derfor er det uendelig sårbart når skole blir vanskelig i et sånt omfang at vi kaller det skolevegring.

Begrepet skolevegring

Skolevegring er et begrep som for meg var ukjent frem til jeg selv hadde barn med høyt skolefravær i 2018. Inntil da hadde jeg ikke noe forhold til dette verken som utdannet pedagog, mor, FAU-medlem og driftstyremedlem. Siden da har begrepet fått svært konkret innhold, og erfaringene mine er motoren i hvorfor du kan lese om dette her hos meg. Derfor er ikke mine refleksjoner og meninger å beregne som objektive. De har et svært subjektivt utgangspunkt, nemlig min datter som på grunn av psykisk sykdom og dertilhørende skolevegring i praksis mistet de to første årene på ungdomsskolen.

Skolevegring blir ofte brukt som en sekkebetegnelse, og særlig knyttet til elever med stort fravær. Jeg har møtt lærere som ikke har noe forhold til begrepet, og i alle fall ikke ser sin rolle som klasseleder inn i en slik sammenheng. Derfor ønsker jeg å bidra til åpenhet, samt å øke kompetansen om psykisk helse hos ungdom og foreldre. Og kanskje også personell på barne- og ungdomstrinnet.

Psykologforeningen har en god artikkel om hva skolevegring er. Dette er et fint sted å starte.

Din bekymring

Hvis du er forelder som bekymrer deg for barnet ditt på grunn av økt fravær, eller som er bekymret fordi du ser at barnet ditt har det tungt på skolen eller om morgenen før skoledagen skal starte, så vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. Det er dessverre mange mødre og fedre som har det som deg fordi barna deres ikke har det greit på skolen. Årsakene kan være mange, men min erfaring er at det ikke handler om deg og din rolle som mamma eller pappa. Tvert i mot. Du er den aller viktigste støttespilleren for ditt barn. Det er grunnen til at jeg driver dette nettstedet, fordi du skal vite at du ikke er alene.

Vær raus med deg selv og med barnet ditt. Ta tiden til hjelp. Vi er opplært til en dyp pliktfølelse knyttet til skolegang og å følge det vi ser på som et lineært forløp, men vit at veiene til målet kan være mange. Det finnes muligheter. Be om hjelp fra skolen og fastlegen.

Ditt barns og dine rettigheter

Noen skoler og kommuner har en praksis der man rutinemessig melder bekymring til barnevernet for familier med barn med høyt fravær. Dette strider med gjeldende regelverk og er en unødvendig belastning for en familie som allerede har store utfordringer. Med mindre fraværet er udokumentert, det betyr at dere som foreldre ikke har meldt fra til skolen, så er ikke dokumentert fravær alene grunnlag for bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Du kan lese mer om regelverket for rettigheter og plikter knyttet til fravær hos Utdanningsdirektoratet.

Løsningene

Årsakssammenhengene for barn med skolevegring har ofte mange likhetstrekk, men er likevel helt individuelle. Det er viktig å løsrive barnet ditt som en brikke fra klassesammenheng når skolevegring er et tema. Ditt barn trenger individuelle planer og oppfølging. Skolen har plikt til å bidra til dialog rundt hva som kan være tilpasninger som må på plass for at barnet ditt skal klare å møte på skolen. Grad av tilpasning varierer veldig, og det kan godt hende at andre instanser også må inn i bildet. Dette kan være helsesykepleier på skolen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen som eier skolen barnet ditt hører til ved, helsetjenesten ved feks fastlegen, eller spesialisthelsetjenesten ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. I noen saker må også andre instanser i kommunen inn i bildet fordi barnet ditt trenger så stor grad av tilpasning at det ikke kan håndteres av skolen alene. Selv har jeg erfaring med alle disse instansene.

Sammen med barnet og dere som foreldre skal skolen og eventuelle andre instanser bidra til å finne løsningene. Som foreldre er vi vant med å fikse og ordne. Ved alvorlig skolevegring skal vi få lov å lene oss på velferdsstaten, og slippe ansvaret for å finne løsningene. Vi skal få være del av løsningene, men vi bærer ikke ansvaret for å komme opp med dem. Hvordan du kan gjøre dette i praksis kommer jeg tilbake til i flere av mine innlegg i kategorien skolevegring.

Hva nå?

Som mamma eller pappa til et barn som ikke klarer å gå på skolen kan man lett kjenne seg utenfor, sårbar og utsatt. Fellesskap med andre foreldre er viktig for noen, og jeg anbefaler grupper på Facebook for et slikt fellesskap. Et sted å starte kan være gruppen Skolevegring / Ufrivillgi skolefravær – Foreldre. Vær imidlertid oppmerksom på at noen foreldre inntar en holdning av “oss mot dem” i møte med skole, kommune og systemet forøvrig. Noen har vonde erfaringer og som med alt annet kan kommentarfelt og Facebook-grupper bidra til et polarisert bilde der nyansene forsvinner. Derfor vil jeg oppfordre deg til ha dette i bakhodet når du engasjerer deg. Det er med få unntak til barnets beste at alle instanser samarbeider godt. Noen opplever at systemet ikke evner å møte dem, og det er kritikkverdig og sårende. Men mange opplever god hjelp og støtte fra de forskjellige instansene, og det kan være hensiktsmessig å være positivt innstilt og ta eventuelle utfordringer når de kommer, ikke på forhånd. 

Du kan også abonnere på e-poster fra meg. Jeg sender regelmessig ut e-poster som er ment som påfyll for deg som forelder. Ikke fordi jeg har alle svarene, men fordi jeg tror vi blir mindre alene hvis vi våger å være åpne med hverandre og gå veien samme

    Powered By ConvertKit

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *