Hvordan går det på skolen?

Hvordan går det på skolen, da?

Det faller oss så veldig naturlig å spørre barn og unge om nettopp dette. Hvordan går det på skolen? Trives du? Hvilke fag liker du best? Er læreren din grei? Har du mange venner? Alle disse spørsmålene er med på å befeste oppfatningen av at skolen er en sentral del av identiteten vår, og er normalt stilt med de aller beste hensikter. For barn som trives greit på skolen er spørsmålene enkle, og bidrar til en god samtale rundt et område barnet mestrer.

De sårbare barna

For de barna og ungdommene som er mye borte fra skolen og som sliter med skolevegring er disse spørsmålene vanskelige. Svarer de ærlig er de sårbare. Vi blir lett løsningsorienterte i møte med andres vansker, og dette gir seg utslag i gode forslag eller utsagn som at det sikkert kommer til å gå bedre etterhvert.

Intensjonen bak spørsmålene er at barnet skal føle seg sett og at det skal gis rom til å fortelle om hverdagen sin. Måten vi spør på er bygget på vår egen erfaring med pliktfølelsen og ansvarsfølelsen som tradisjonelt følger oss gjennom skolegangen og inn i voksenlivet. Intensjonen om å se barnet kan man møte selv om barnet opplever skolevegring, men det krever at vi løsriver oss fra nettopp vår egen pliktfølelse og tar høyde for at barnet kan kjenne på mistrivsel. Faktisk viser nyere norsk forskning at forekomst av barn med skolevegring varierer fra 0,4-5,4 %, og dermed kan det dreie seg om én elev i hvert eneste klasserom*.

Enkel løsning gjennom åpne spørsmål

Alle barn har interesseområder og kunnskap, og vi kan møte intensjonene våre om å se barnet gjennom å fokusere på disse uten å sette dem i skolekontekst. Da kan barnet selv velge om hen ønsker å trekke inn skolehverdagen. Så ved å spørre noe så enkelt som “Hva er du opptatt av for tiden?” kan du oppnå akkurat samme gode samtalen. Kanskje vil svaret ta andre retninger enn om du avgrenset det til skole i spørsmålet ditt, men ved å møte svarene med nysgjerrighet, omsorg og oppfølging på barnets premisser kan du bidra til viktig anerkjennelse som er sentralt for barnets selvfølelse. Kanskje du til og med lærer noe nytt om universet, TikTok, fotball, reality-tv, eller K-pop!

Som mamma har jeg ofte kjent på klumpen i magen når noen, i beste mening, spør om hvordan det går på skolen. Både de som kanskje burde visst bedre, og de som ikke har forutsetning for å vite at nettopp skole er noe av det vanskeligste i barnets liv. Jeg mener ikke at vi skal unngå skole som tema, men jeg mener at vi kanskje må utvide horisonten litt hvis det vi ønsker er kontakt med og anerkjennelse av barnet fordi vi ikke kan vite om nettopp de øynene vi har foran oss tilhører et barn som sliter med skolen.

*Kilde: Masteroppgave Ahlam Zaman, vår 2019: Skolevegring: En drøfting av årsaker, konsekvenser, forebyggende tiltak og intervensjoner

Foto: Oussama Zaidi via Unsplash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.