Foto av dør for å illustrere innleggets innhold om å få barn ut døra på skolen

Skal jeg tvinge barnet mitt ut døra om morgenen?

Lyden av ytterdøra som smalt ringer fortsatt i ørene. 8.15. Akkurat nå, i oktober, er det nå grålysningen er her og kråkene trekker sørover fra trærne rundt vannet der de tilbringer høstnettene. En slags sakte pust skapt av naturen. Innpust om kvelden, utpust som morgenen. De trekker hjem til trærne om kvelden, og ut på himmelen om morgenen. Omtrent akkurat på det tidspunktet det er som sårest her inne hos oss. Når det ikke finnes nok kaffelukt i verden til å overdøve smerten i det uutalte. Blir det skole i dag? Og siden døra smalt igjen og hun gikk. Hvor lenge klarer hun? 

Plikt og pliktfølelse

Da jeg gikk på ungdomsskolen var spørsmålet mer om noen kunne kjøre oss til skolen, enn om vi faktisk skulle på skolen. Å ikke gå på skolen var ikke del av utfallsrommet mitt. Med mindre det var snakk om feber eller oppkast. Ble jeg hjemme av en av nevnte årsaker var det ensbetydende med at resten av dagen var avlyst og ble tilbragt i senga. Slik var det da. Ikke bare for meg, men for oss alle. Skulking var jeg ikke tøff nok til. Tvert i mot, jeg var pliktoppfyllende til det selvutslettende. 

Det er veldig mange ungdommer i dag også. Pliktoppfyllende. De gjør det som forventes av dem, og mer til. Kravene som stilles er kanskje ikke urimelige, men de er en tung bør. En tung bør som de bærer med seg døgnet rundt. Ikke sånn som meg, som slang av meg sekken i gangen og lot den ligge til jeg skulle gjøre lekser. Sosiale medier gjør at ungdommene våre er der ute på arenaen konstant. De vet veldig godt hva de går glipp av. 

Kan de ikke, eller vil de ikke?

Barn og ungdom som sliter med skolevegring blir ikke hjemme fordi de ikke vil gå på skolen, selv om dette synes å være en antakelse blant mange voksne, både foreldre og de voksne på skolen. De blir hjemme fordi de ikke kan gå på skolen. Fysisk kan de sette den ene foten foran den andre, eller sette seg på sykkelsetet. Men mentalt er belastningen så stor, og skaper så stort ubehag at de ikke kan. Heldigvis klarer de sette denne grensen. 

Hvordan vite hva som er rett?

Som foreldre har vi en magefølelse vi i større eller mindre grad velger å lytte til. Vi kan også relatere oss til følelsene det skaper i oss og hvordan det vil påvirke evnen vår til å delta i det sosiale samspillet og til å lære om vi blir tvunget til noe. Kan hende har barnet ditt allerede en del fravær. Det er slik du havnet på denne nettsiden. 

Det finnes ikke noe fasitsvar på om du skal legge press på barnet ditt for at hun skal komme seg på skolen. Ikke noe flytdiagram som tar deg igjennom beslutningsprosessen. Men det er noen spørsmål du kan stille deg, og som kanskje krever at du gir det litt tid for å få noen fakta på bordet. Og de krever at du er tilstede. Kanskje må du starte arbeidsdagen din litt senere eller benytte hjemmekontor en periode for å kunne være der når problemene oppstår. 

  • Er det forskjøvet døgnrytme som gjør at barnet mitt sliter om morgenen? Er hun rett og slett trøtt?
  • Følger utfordringene om morgenen planene for hva som skal skje på skolen? Er det en prøve eller en presentasjon som skaper vanskene?
  • Hvor ofte er det vanskelig? 
  • Kan det hjelpe å kjøre en periode? Eller spandere et busskort?
  • Hva forteller magefølelsen deg? Kjennes det rett å legge press på henne?

Ingen av disse spørsmålene har noe eksakt svar. Men tillegg det siste mest vekt. Kjennes det rett å presse? Hvis ikke, er det etter min erfaring best å la det være. I verste fall kan presset bli enda en stein til byrden som antakelig er tung nok som den er. 

Spørsmålet som utgjør overskriften for dette innlegget er et ja/nei-spørsmål. Men svaret er ikke enten eller. Det er mange gråsoner og det er en prosess å sortere ut hva som er hva. Jeg har ikke svaret som er rett for deg, men kanskje finner du hjelp i å vite at du ikke er alene om å kjenne at balansen mellom å oppfordre og å lytte kan være svært krevende å finne. 

Foto Chris Barbalis via Unsplash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *