Her success is not your failure

Jeg har noen setninger jeg prøver å minne meg selv på jevnlig. De gir meg fokus når jeg er på vei i feil retning. Et av dem er det du nettopp har lest. Her success is not your failure. Det at noen lykkes, betyr ikke at jeg mislykkes.  

Denne setningen tok jeg til meg for halvannet års tid siden. Det er kanskje riktigere å si at den smalt mot meg, jeg tror det var på Instagram, på et tidspunkt da jeg følte meg veldig sårbar. Faktisk, hvis jeg er helt ærlig med meg selv, også ganske ubetydelig. Akkurat da var det formuleringen som ble satt på noe jeg visste, men ikke var bevisst. Etter en stund skulle det vise seg å bli noe jeg måtte fortelle meg selv oftere og oftere. I perioder mange ganger daglig.  

Sårbarhet 

Så hvorfor forteller jeg dette? Fordi jeg vil bidra. Vi har så lett for å vise hverandre den lille fliken av livene våre som skaper et godt inntrykk, og vi vil at andre skal ha et godt inntrykk av oss. Det er tøffere å åpne de rommene som er rotete eller mørke, kanskje til og med møkkete. Inspirasjonen til å skrive dette kom fra ei som er flink til å åpne opp. Siri Abrahamsen som driver Verdifabrikken og sitt eget brand Siri Abrahamsen. Gjennom en av sine Instagramposter, en der hun delte noe hun synes er vanskelig. Hun skrev en bloggpost om dette også. Siri er en av dem som av og til har trigget behovet for å gjenta for meg selv ”Her success is not your failure”. Siri deler og har et ektefølt og brennende ønske om å gjøre verden til et litt bedre sted, og jeg er veldig glad på hennes vegne. Så dette er mitt bidrag til spleiselaget om å by på sårbarhet. Og sårbarhet det koster alltid litt. Derfor vil du se at det er ganske lenge siden Siri sin Instagrampost og bloggpost. Min ble ført i pennen i våres, og har fått modnes over sommeren, og nå var jeg klar for å dele den med flere enn bare Siri.  

Når livet slår knute på seg 

For halvannet år siden ble jeg permittert. Noen hadde bestemt at halvparten av min tid måtte arbeidsgiveren min klare seg uten inntil videre. Mange nyter fredagsfølelsen og gleder seg til fridagene helgene byr på. Det er godt med fri, og ofte lader vi batteriene i helgene og feriene. Fridager som kommer som en konsekvens av arbeidsledighet er derimot ofte vonde. De tapper mer energi enn de gir. Det er ikke så lett å fylle dem med innhold som skaper glede og motivasjon. Jeg har følt meg utenfor og utilstrekkelig. Jeg måtte møte NAV både digitalt og analogt, og møtte mine egne fordommer i døra. Helt bokstavelig talt. Da gikk det opp for meg hvor nært sammen jeg hadde knyttet jobben min, og verdien min som Tone. Da den ene enden plutselig mistet festet ble det knute på tråden.  

Fyrverkeri 

En annen dame som av og til har vært hun jeg har tenkt på når jeg har minnet meg selv på ”Her success is not your failure” er Tanja. Tanja er et fyrverkeri av en dame fra tjukkeste Jæren. Med store krøller, et smil og en latter som smitter, og med et stort hjerte som varmer. Hun driver selskapet Raus ledelse, og reiser land og strand rundt med et fantastisk foredrag om lederrollen. Parallelt med at min karriere var i fritt fall, fikk hennes et stort vindkast av medvind. Hun skrev en Facebookpost da jeg ble permittert og hun delte noe jeg hadde skrevet: ”For mange av oss er jobben en stor del av plattformen i livet.”  Hun traff så godt. Det er veldig rett for meg.  Min plattform vaiet faretruende i vinden.  

NAV og kontraster 

Etter mitt første, og eneste, analoge møte med NAV dro jeg rett til min fantastiske venninne Maria. Hun inviterte på lunsj, siden vi begge to var helt eller delvis utenfor arbeidslivet på dette tidspunktet, og hadde fri samtidig. Denne morgenen hadde hun vært på jobbintervju, jeg hadde vært hos NAV. Hun hadde landet jobben, jeg følte at NAV hadde tråkket på meg og gjort meg bitteliten. Det tok 1,5 time fra jeg kom inn døren hos Maria til jeg plutselig kom på at hun hadde vært på intervju, og ble åndsnærværende nok til å spørre hvordan det hadde gått. Hun hadde landet jobben. Jeg unnet henne det av hele mitt hjerte av veldig mange grunner, og var utrolig glad på hennes vegne. Samtidig som jeg var sønderknust på mine egne. Jeg var ikke skyld i at jeg var permittert, og jeg forsøkte å gjøre noe konstruktivt ut av situasjonen ved å jobbe freelance. Det var ingenting Maria kunne gjøre med min situasjon annet enn å vise støtte og engasjement. Noe hun så definitivt gjorde i den 1,5 timen jeg raljerte over NAV, og mange timer både før og etter dette. Det føltes bare så vondt likevel. Her success. Det føltes som en forsterkning av min failure. 

Unne, ikke misunne 

Jeg kan ikke bruke begrepet misunnelig, for i det ligger det et element av at man ikke unner noen det de har eller det de har oppnådd. Det er veldig sjelden casen for min del. Jeg unner Maria jobben hun fikk, jeg unner Siri spennende oppdrag og jeg unner Tanja å skinne på scenen og gjøre en forskjell for dem hun snakker med. Jeg unner dem alle å lykkes, og anerkjennelsen de har jobbet for, og fortjent. Likevel trenger jeg å minne meg selv på at det ikke i deres prestasjoner ligger en motsetning til mine. Kall det gjerne mindreverdighetskomplekser, imposter syndrome eller sjalusi. Det er kanskje en blanding av både dette og mer til.  

Sosial ryddejobb 

Jeg har ryddet i de sosiale kanalene mine. Særlig Instagram. Mine egne oppdateringer kommer sjeldnere, og kontoer som bare viser solsiden har jeg sluttet å følge. Kjendiser som viser frem jetsetlivene sine, ”vellykkede” Hvermannsen som poster overfladisk interiør, soldager, ferie, fest og moro, men aldri byr på noe mer enn fasade. De er borte fra min feed. Igjen står ekte mennesker som byr på noe mer. Kontoer jeg smiler av. Jeg tåler godt flotte interiørbilder, nylakkerte ferietær og foredags-selfies så lenge det er mikset med ord eller bilder som viser noe mer enn #love og #detperfektelivet På Facebook har jeg også ryddet, men kanskje mest feid for min egen dør. Jeg deler ikke vinglass og blomster lenger, uten at det følger en tekst som setter det i kontekst og viser mer av helheten. Også har jeg gjemt noen av vennene mine. Valgt å ikke eksponeres for dem, fordi det ikke får meg til å føle meg noe bedre. Også nå når jeg er tilbake hos arbeidsgiveren min 100%, med stor motivasjon og arbeidsglede har jeg fortsatt et veldig bevisst forhold til hva jeg lar slippe igjennom filteret mitt. 

Verdi 

Det var tøffe måneder som permittert. Med få dagers margin gikk det et år fra jeg mottok permitteringsvarselet til jeg var tilbake i full jobb. Kontoen ble slankere, men jeg ble klokere. Jeg vet hvem som tar meg i mot når jeg faller, hvem som heier på meg og minner meg på det når de vet jeg trenger det. Jeg vet hvem som skal bety noe. Riktignok må jeg aktivt jobbe for å fokusere riktig hver dag, og det er dager det jeg mislykkes fullstendig med det. Men jeg er ikke mislykket. Min verdi måles ikke i jobben jeg har. Min verdi måles i om jeg er et medmenneske med varme og empati, om jeg kan være ærlig med meg selv og med andre. Om jeg våger å være meg. Det gjør din verdi også. Nettopp derfor er ikke her success my failure. Eller yours.  

Helt til slutt. Disse tre damene fikk alle lese dette før deg. De fikk si hva de mente om å bli brukt som eksempler. Jeg synes du skal følge dem, du finner dem i alle kanaler via lenkene i teksten. På hver sin måte driver de med ting som er viktige bidrag til et mer ekte og mer raust samfunn.