hamster

Er du travel?

En av mine mange kjepphester er å motvirke trangen til å definere meg som travel. Den raskeste veien rundt det er selvsagt å bare velge å kalle det noe annet. Mye å gjøre, hektisk, engasjert i mye. Kjært barn har mange navn. For min påstand er at det å være travel er et kjært barn. Tett kalender, lange oppgavelister, mange verv eller roller er det samme som å ha høy verdi. Kalenderavtaler er en valuta. Jeg faller for mitt eget sverd om og om igjen. Teamsmøtene innledes med “Javel, mye å gjøre?” og vipps er vi blitt en Lunch-stripe. Sykt, sykt travle. 

Presise merkelapper

Utover det faktum at jeg ikke tror hjernene våre har godt av å høre ordet travel til stadighet, så tror jeg at vi egentlig bruker travelheten vår som bedøvelse. Når vi haster fra det ene til det andre, så trenger vi ikke kjenne etter. Dermed blir det å være travel dop for oss, noe som gir oss anledning til å rømme fra det å kjenne etter. Dessuten, noen av de menneskene jeg har møtt både profesjonelt og personlig som har de aller tetteste avtalebøkene, er også de som er aller mest til stede, og som har lavest frekvens på bruk av ordet travel. Mer om det i en annen post. 

Susan David er forsker og forfatter, og har skrevet boken “Emotional agility”. Den handler om hvordan vi blir emosjonelt fleksible. Jeg anbefaler boken på det varmeste, og en av de viktigste lærdommene den har gitt meg er det å sette rett merkelapp på følelsene. Jeg og Susan er hjertens enige om mye, blant annet at det å være travel lett blir en slags samlepost for alle andre slags følelser. 

Hva kan travel være, da?

Ja, hvilke følelser kan ha havnet uregistrert oppi travel-sekken? Bare du kan vite hva som ligger i din sekk, men her er noen tanker jeg har gjort meg om hva som kan ligge i en travel-sekk. 

  • Usikkerhet
  • Frykt
  • Utrygghet
  • Sårbarhet
  • Mindreverdighet
  • Ubetydelighet
  • Ensomhet
  • Tomhet
  • Uklarhet

Sekkeposter i det emosjonelle regnskapet

Når man i Luksusfellen går igjennom tavla, så er det noen poster som er ganske tydelige, som mat og drikke, transport, bolig. Andre poster er sekkeposter, som annet-posten. Her samles mye forskjellig, basert på økonomien til deltakeren i programmet. Noen av følelsene våre er slike sekkeposter. Travel/stress er en, sinne er en annen, sliten en tredje. Hva skjer når vi hele tiden haster fra det ene til det andre? Her snakker jeg ikke bare om kalenderavtaler, men scrolling på sosiale medier, tv-serier, chatter, Clubhouse rom, trening, gaming, ja, du vet best hva som tar tiden og oppmerksomheten din. Hvis vi aldri tar en pause, skaper plass til å kjenne etter og tenke igjennom, så havner lett alle slags følelser i slike sekkeposter som blir til sannheter vi forteller oss selv. Jeg er travel. Mens egentlig føler jeg at jeg er litt utenfor komfortsonen i møte med en oppgave på jobb, jeg er redd for å ikke få det til, jeg føler meg sårbar for å ikke møte andres eller mine egne forventninger, det er sikkert noen andre som kunne gjort dette bedre, jeg betyr ikke så mye i denne sammenhengen, jeg er bare en liten ubetydelig brikke i et spill jeg ikke kontrollerer. Dette må bare gjøres, og det er utenfor min kontroll å sette grenser. Du skjønner hvor jeg vil hen. Bare du vet hva din tankerekke er og hva din travel-post inneholder. Men du kan ikke vite det hvis du ikke stopper opp for å finne det ut. 

Latskap

Noen vil til og med hevde at det å hele tiden kalle seg for travel er toppen av latskap. Er det èn merkelapp det er knyttet mye skam til så er det latskap. Hvis vi definerer latskap som det å dra seg på sofaen, så er jeg ikke enig i et utsagn om at det å være travel er å være lat. Men hvis definisjonen endres litt, og vi tar sofaen ut av ligningen, og putter inn det å bedøve seg selv med jobb, sosiale medier, møter eller andre ting, så blir jeg mer enig. Fordi da blir det å springe rundt i hamsterhjulet lettere enn å bremse det, gå ut, og stå på sagflisene i hamsterburet og betrakte hjulet utenfra. Det krever kanskje mer av hamsteren enn å bare springe? 

Brems!

Jeg er ofte i hamsterhjulet. Det koster meg av og til enormt mye å bremse det, eller å hoppe av i fart, for å ta det i øyensyn fra en annen vinkel. Et verktøy som bidrar til bremsing er morgensider. Det fungerer for meg når jeg klarer å prioritere det, men det er en gass-brems øvelse som har en slags daglig syklus. Jeg bremser om morgenen, og deretter tar farten seg opp, før jeg prøver å bremse igjen når jeg skal gå inn for landing om kvelden. Autopiloten har lav terskel for å utløses, så det krever bevissthet og manuell giring. 

Jeg vil utfordre deg til å tenke igjennom din travelhet, hvilke sekkeposter du har, og hvordan du kan bremse hamsterhjulet ditt. Rett og slett fordi jeg tror du får det bedre da. Bedre med deg selv og i relasjonene dine. Og det unner jeg deg! ❤️

Foto: Kim Green via Unsplash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *