Emosjonell båndbredde

Dritt! Hva er det som skjer her?! Hvorfor går alt så treigt! Ingen av videoene i Facebook-feeden spiller av, Spotify stopper, VG vil ikke laste. Hos meg gir disse en lunte som blir kortere og kortere jo høyere pulsen blir av irritasjonen. Nettverksproblemer! Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere, og løsningen kommer fort når det først skjer. Hos oss kan alle husets beboere nyte sømløs streaming på enhver enhet han eller hun måtte ønske, fordi vi har nok båndbredde. Det har ikke alltid vært sånn. Noen av oss husker “Kan du logge av internett? Jeg skal ta en telefon”-situasjonene som oppsto da internett var i ferd med å bli allemannseie. Da var båndbredden en annen.

Emosjonell båndbredde

Til tross for min kjærlighet for teknologi, skal ikke dette handle om kapasiteten til å benytte internett, men det denne innledningen er en metafor for. Nemlig emosjonell båndbredde. Reaksjonene som dukker opp når den emosjonelle båndbredden er for liten er fascinerende like de som genereres av et nettverksbrudd. Sinne, irritasjon, frustrasjon. Dersom det varer lenge nok, kanskje også desperasjon og sammenbrudd. Konsekvensene av for lite emosjonell båndbredde over tid er dog betydelig mer alvorlige enn det å måtte vente med neste episode av Netflixserien.

Men hvordan kan man vite hvor mye båndbredde man har? Og hva er det som gjør at det blir for lite? Ikke minst, hvordan kan man øke båndbredden?

Folkene jeg jobber med til daglig kan nettverk. De finner feilen og rydder opp. Fordi jeg jobber i en teknologibedrift og fordi nettverk, teknologi og maskiner tross alt fortsatt er mer forutsigbare og ensartet enn vi mennesker er. Ettersom vi ikke er så ensartet så finnes det ingen fasitsvar på spørsmålene mine. Men det finnes noen fellestrekk, og de skal jeg synse litt om i fortsettelsen.

Hvordan vite hvor mye båndbredde jeg har?

Vi kommer med forskjellig kapasitet. Den styres av mange forskjellige parametre. Dessverre er det ikke bare å se på regningen fra leverandøren hva du har kjøpt for å finne din båndbredde. Det å gi seg selv tid og rom til å kjenne etter hvordan du har det er en god plass å begynne hvis du ønsker vite mer om den. Har du det bra? Ofte svarer vi hverandre overfladisk på det spørsmålet. Men det å sette seg ned uten telefonen som distraksjon, med bare seg selv som informasjonskilde og kjenne etter, det gir verdifull informasjon om hvordan det står til med båndbredden. Er det balanse mellom hvor mye energi jeg lader ut og hvor mye jeg fyller på med? Vet jeg hvor du henter energi? Dette påvirker båndbredden min. Noen av oss trenger å snakke med noen for å finne ut av disse tingene, fordi vi ikke klarer finne ordene alene.

Hva er det som gjør at det blir for lite?

Akkurat som med internettkoblinger er det mange ting som påvirker emosjonell båndbredde. Et trådløst nett er ikke like raskt som et gjennom kabel, fordi luft er mer uforutsigbart enn fiber og vi mister litt fart når vi jobber trådløst. Hvis det er mange enheter på samme nettverk blir det mindre på hver enn hvis det er få som deler kapasiteten. Enheten du bruker har også forskjellige begrensninger og fordeler alt etter hva du skal bruke internettkoblingen til.

Sånn er det med emosjonell båndbredde også. Jo flere ting jeg bruker emosjonell kapasitet på, jo mindre blir det på hver. Har jeg mange jern i ilden, og kanskje jern som ikke helt stemmer med hva jeg ønsker og liker, ja så krever de mer enn de tar. Det tærer på kapasiteten min. Aktiviteter og forpliktelser jeg setter pris på kan også være med på å tappe energi fra meg hvis jeg ikke egentlig har tid eller energi nok å investere i dem. De forskjellige fasene i livet, livssituasjoner og ytre påvirkning har en effekt på den emosjonelle båndbredden. Å kjenne etter, se innover og være ærlig med seg selv, gjør det lettere å oppdage det når det er for lite.

Hvordan kan jeg øke båndbredden?

Basert på det jeg har lest om hjernen vår, der følelsene våre og dermed emosjonell kapasitet skapes, så kan vi påvirke båndbredden på flere måter. En av de jeg mener er viktigst er å ha et avklart og bevisst forhold til hva som er verdiene jeg ønsker å leve i tråd med. Et verdikompass som jeg hele tiden kan søke til for å vite hvor himmelretningene er. Det gjør det lettere å prioritere hva jeg skal velge inn og hva jeg skal velge bort.

En annen måte å påvirke kapasitetene er å finne lekkasjene. Hva er det jeg bruker tid, krefter, energi eller penger på som ikke gir meg nok tilbake til at jeg går i pluss. Dette høres jo forferdelig egosentrisk ut, men den gamle gode metaforen “Ta først på din egen maske før du hjelper andre” er i alle høyeste grad aktuell når det gjelder emosjonell kapasitet.

Den siste jeg vil nevne her kan kanskje oppfattes enda mer egosentrisk enn den forrige, men er selvmedfølelse. Det å være sin egen bestevenn. Å snakke til deg selv slik du gjør til en god venn når han eller hun har gode dager, lykkes, er sønderknust, sint eller frustrert. Å tenke at du har like mye rett til å være her i verden som alle andre. Nå tenker du kanskje at verden ikke akkurat blir et triveligere sted av at alle tenker bare på seg selv. Det er jeg enig i. Men jeg tror ikke det er noen fare for det. Og jeg har forskning i ryggen på det standpunktet. Økt selvmedfølelse gjør oss ikke mer konkurranseorientert eller kyniske i møte med andre. Tvert i mot. Vi blir mer omsorgsfulle, empatiske og medfølende med andre når vi klarer å være det med oss selv. De fleste av oss snakker tidvis til oss selv på en måte vi aldri ville gjøre til noen andre. Det påvirker den emosjonelle båndbredden vår enormt.

Min emosjonelle båndbredde fluktuerer. Hadde jeg kjøpt den samme sted som jeg kjøper bredbånd for å komme på internett hadde jeg klaget. Så jeg må jobbe for å øke kapasiteten og ikke bruke så mye at alt blir som i sirup. Størstedelen av den jobben kan jeg, og må jeg, gjøre selv. Noe må jeg få hjelp til, og noe bruker jeg de rundt meg til. Egentlig kanskje uten at de merker det. Jeg lader nemlig mye gjennom å være tilstede i og takknemlig for de øyeblikkene der verden er i balanse fordi jeg er sammen med gode folk. Det skjer rundt nyttårsbordet, tirsdagsmiddagsbordet, lunsjbordet i kantina og flere andre steder. Dessuten er takknemlighet som glava på mine energilekkasjer. Når jeg klarer å oppdage de små tingene i hverdagen jeg kan (og ofte bør…) være takknemlig for, fungerer de som små dotter av glava jeg kan putte inn i sprekkene der det lekker ut energi.

Denne bloggposten er inspirert av disse bøkene/videoene:
Tenk enkelt – Carina (Poulsen) Carl
How Emotions Are Made: The secret life of the brain – Lisa Feldman Barrett
The Space Between Self-Esteem and Self Compassion- Kristin Neff (video)
Daring greatly – Brené Brown. (Uperfekt: Våg å vise hvem du er, heter den norske oversettelsen)