teksten "no" på en serviett ved siden av en kaffekopp

Du kan si nei

Antakelig er du fullstendig klar over at du, som alle andre, har den muligheten. Du kan si nei til telefonselgere og til tilbud du får på e-post om å kjøpe all verdens saker og ting. Hvis noen inviterer deg med på noe på et tidspunkt du er opptatt kan du si pent nei takk, eller hvis du innkalles til et møte på et tidspunkt der det ligger noe annet i kalenderen din. Disse tingene er ganske enkle å si nei til. 

Si nei til de vanskelige tingene?

Som å takke nei til en invitasjon fordi du ikke orker og har overskudd, eller bare rett og slett ikke har lyst. Eller å si nei til å ta en oppgave du vet du løser kjapt og greit, men som egentlig ikke er din jobb, og som noen andre kanskje trenger å lære seg selv om det tar dem lenger tid enn det ville gjort om du bare fikset det. Eller å si nei til et møte som du har plass til i kalenderen, men som du egentlig ikke vil prioritere. 

Eller de aller vanskeligste?

Som å skuffe noen ved å sette dine egne behov først. Å velge vekk et vennskap som ikke gir deg noe. Eller si nei til noen du vet blir sinte på deg, eller der det kan komme til en konfrontasjon. Å sette foten ned for deg selv og ta en lang pause fra sosiale medier når du synes det er vanskelig å vite at du går glipp av noe. Eller når du velger å si nei til noe du egentlig gjerne vil fordi det er i brudd med hva du står for og hvem du ønsker å være. 

Grensesetting

Kanskje handler det ikke bare om muligheten til å si nei, eller viljen til å gjøre det. Som du sikkert forstår handler dette innlegget om grensesetting. Bevissthet rundt egne og andres grenser er  viktig for å sikre god psykisk helse. Vi har så lett for å velge det som kjennes enklest i øyeblikket. Klikke “Skal” på den Facebook invitasjonen, så blir ingen skuffet, og kan du se det an når det nærmer seg. Fikse det dokumentet fremfor å la noen andre som bruker lenger tid gjøre det selv. Umiddelbar tilfredsstillelse i å utsette ubehaget. Det kommer en dag da den kollegaen må lære seg å gjøre jobben selv. Noen vil bli skuffet for at du ikke kommer likevel selv om du først sa ja. 

Grenser gjør vondt. For mange av oss er det ekstremt krevende å tåle ubehaget grensesetting skaper. Jeg går lenge og grunner over hva mottakeren av mine “nei, dessverre” tenker om meg og konsekvensene av at jeg ikke bidrar. Der hvor relasjonene er robuste er det lettere, det samme når jeg møter forståelse. Veldig, veldig ofte hadde det skapt mindre uro i meg å bare si ja. 

Hvem sier du nei til når du sier ja, der du burde sagt nei?

Les den setningen en gang til. La meg omformulere. Når du sier ja til noe, så sier du nei til noe annet. Hvis du ofte sier ja til andre, sier du antakelig alt for mye nei til deg selv. Hvordan kan du vite om det stemmer? 

Svaret ligger i verdiene dine. For meg er verdiene mine røtter. De holder meg jordet, og selv om jeg ikke alltid tenker så bevisst på dem, så styrer de retningen likevel. Det har ikke kommet av seg selv. Jeg har øvd på det. Først definerte jeg dem, deretter har jeg øvd på å la dem styre valgene mine. 

Jeg har sagt mye ja. Til verv her og der, til oppgaver, til ansvar. Jeg har falt for “…du er jo så flink til…” eller “….det er så sykt travelt her, kan du hjelpe…”. Og jeg har falt for den øredøvende stillheten av andre som sier nei uten å si noe. Som feks på foreldremøte når det skal velges representant til FAU. Ubehaget stillheten skaper i meg, gjør at det brister, og jeg hører meg selv si “Jeg kan gjøre det hvis ingen andre vil.” Rett skal være rett. Mange av disse tingene jeg har sagt ja til har gitt meg masse, og er erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Problemet er at det var litt tilfeldig, ikke fordi jeg valgte ut fra meg selv. Jeg valgte ut fra andres forventninger til meg, eller fordi de bare var mye bedre på grensesetting enn meg. 

Velge inn og ut

For at du skal kunne vurdere når du skal si nei eller sette grenser trenger du noen ting å basere valget ditt på. 

  • Verdiene dine. Er dette i tråd med hva som er viktig for deg? 
  • Ansvar. Er dette ditt ansvar? 
  • Tid. Hvilke ting må du velge bort hvis du velger å si ja til dette?
  • Hvem sier du nei til, og hvem sier du ja til? 

I mange tilfeller gjør vi disse vurderingene helt ubevisst, og det er bra, for hvis ikke hadde vi hatt fullstendig mangel på ressurser i hjernene og hjertene våre. Men i for mange tilfeller gjør ubevisstheten oss en bjørnetjeneste. Hvis du kjenner at det er vanskelig å si nei, så er min påstand at da gjør du det for sjelden. Jeg er sikker på at Ida Jackson, dronninga av å sette grenser, er enig. Hun har noen veldig gode råd til hvordan du kan si nei.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.