Brave heart – tanker om å være modig

Person and sparks

Gi jernet! Nå er det ikke meningen at denne bloggen skal utlevere andre enn meg, så jeg skal la opphavet til disse ordene være uidentifisert. Men de var avslutningen på en optimistisk og spontan lunsj jeg ble invitert til av en tidligere kollega. Vi hadde begge lagt bak oss den mest krevende uken så langt i karrieren. Mye følelser og mye jobb. For min del også mye frustrasjon. Nå var fokuset endret, vi så begge fremover, men nå var ikke lenger veien vi skulle gå den samme. Oppfordringen til meg kom fra en ung, men erfaren, næringslivsleder. Han hadde vært min nærmeste leder de siste fem årene, og han hadde brukt mye tid på å vise meg at skal man få til noe må man være modig. Les videre

Ære til alle, ikke bare til lærer

Tulipaner

Tusen takk for at DU bidrar til å gjøre Auglend til en fantastisk skole! – FAU-

I dag går Ære til lærer-markeringen av stabelen. På vår skole gjorde vi det annerledes enn det RogalandsGNISTen og Kommunalg Foreldre Utvalg hadde lagt opp til, fordi FAU mener at det å trekke frem en gruppe av en hel organisasjon, gi dem tilbakemelding uten innhold, og uten at vi hadde fått påvirke budskapet ble feil. Les videre

Lærerstreiken

FOTO: POPPE, CORNELIUS / NTB SCANPIX lånt fra Aftenposten

Jeg har dyp respekt for lærererne, la det være sagt med en gang.

Man blir ikke spesialist på skole og lærerens rolle selv om man som de fleste av oss, har gått på skole. Akkurat like lite som man blir spesialist på kommunikasjon og PR fordi man leser aviser og snakker med folk. Jeg kjenner på mange ambivalente følelser i denne konflikten. Dels forstår jeg lærerne, og dels har jeg vanskelig for å forstå måten de streiker på. Les videre

Full kontroll!

Full kontrollKonrollfreak. Støv på hjernen. Liste-junkie. Kjært barn har mange navn. Jeg innrømmer det, jeg er en kontrollfreak. Imidlertid er ikke det å være organisert og strukturert en egenskap jeg ønsker å bruke mye tid og energi på. Det er mer en dyd av nødvendighet for at jeg skal fungere godt og utnytte de andre egenskapene jeg har. Det er liksom en slags katalysator for andre aktiviteter. Jeg må ha kontroll for å kunne være kreativ og produktiv. Les videre

Hvis – om verdier

Den lille damen sto der på scenen og spurte oss i fullt alvor. «Hva er din viktigste verdi? Hva er ditt viktigste verktøy? Hva er du mest stolt av?» Forsamlingen var 400 representanter fra Stavangers næringsliv med interesse over gjennomsnittet for IT på EVRY sin IT galla. Antakelig var vi litt uforberedt på å få disse spørsmålene. Les videre

None of us would have been where we are today if it wasn`t for our education

Skolegutt

Bilde lånt fra Stock.XCHNG

Norske skoler er fulle av dedikerte, engasjerte, dyktige og tålmodige lærere. Som utdannet lærer og med to barn i skolealder er jeg stum av beundring for innsatsen de legger ned. Dog ikke stummere enn at det ble en blogpost av det.

Sitatet som gir denne bloggposten navn kommer fra en amerikaner jeg tilfeldig møtte på en restaurant her i Stavanger for en uke siden. Vi var fire stykker som spiste middag før en konsert, og mot slutten av måltidet kom vi i snakk med amerikanerne. Som amerikanere flest tok de intitiativet til en samtale på tvers av bordene vi satt på, mer utadvente enn det vi nordmenn er vant til. Etter noen innledende fraser spurte de om vi alle jobbet i oljebransjen. Selv var de alle oljeveteraner fra Texas. To av oss svarte ja, en jobbet i finansnæringen. Sistemann er lærer, og jobber som undervisningsinspektør.

De var tydelige i sin beundring av min kamerat som jobber i skolen. «Viktig yrke» ble gjentatt flere ganger. None of us would have been where we are today if it wasn`t for our education. Og det er jo så sant. Selv kan jeg huske flere av mine lærere. Eller jeg kan finne tilbake til følelsen de ga, mer enn gjenkalle bildene av ansiktene. Noen ga anerkjennelse og bygde selvbilder for oss alle i klassen. Noen forsøkte men med varierende hell. Andre gjorde en markant forskjell og ga næring til et godt klassemiljø gjennom klare forventninger, tydelig ledelse og evne til å se den enkelte. Det er dette som er kjernen i det å være lærer.

Her er en klar parallell til det en jobb med lederansvar inneholder. Som voksen kan vi velge vekk en dårlig leder gjennom hjelp fra kollegaer, HR-avdelingen, fagforeninger eller jobbskifter. Den muligheten har ikke barn. Som leder for en klasse med 20-30 små håpefulle forvalter man et enormt ansvar. Et ansvar som ikke kan måles i kroner og øre, ROI, omsetning eller marginer. Man ser ikke resultatene før det har gått mange år. Fallhøyden er enorm. Konsekvensene av å ikke lykkes er like enorme. Ressursene er på et annet nivå enn det man finner i andre bransjer. Ofte er lederferdighetene det også.
«None of us would have been where we are today if it wasn`t for our education.»
Det er mye sannhet i de ordene. Selvsagt skal innsatsen vi selv har gjort for å komme dit vi er anerkjennes. Likevel er læring en prosess med flere roller enn kun den som skal lære.

Det er lett å ta for gitt at barna våre skal ha det bra på skolen. Vi stiller på foreldremøter, lytter mer eller mindre bevisst til læreplaner, oppfordringer om bidrag hjemmefra, klasseregler, nasjonale prøver og timeplaner. Vi svarer pliktskyldigst på brukerundersøkelser og stiller opp på utviklingssamtaler. Mellom våre bidrag er lærerhverdagen full av enkeltskjebner og individuelle behov. Det er lærerens jobb å sørge for at hver eneste skoledag er god, fordi vi har delegert dette ansvaret til dem. Heldigvis forvalter de aller fleste lærere dette ansvaret på en utmerket måte.

Kanskje har dine barn lærere som skaper gode dager. Det håper jeg de har. Kanskje de fortjener en mail, sms eller lapp med noen ord om at du setter pris på innsatsen? For de er viktige hjelpere på veien barna dine har startet på.

Etter oss kommer nyhetene, og hva har du på planen Pål T?

Irriterer du deg også over at de siste minuttene av «Skal vi danse» eller andre familieprogrammer vies til en teaser om hva som kommer på nyhetene? Eller at Sporten informerer oss om at det er «God kveld Norge» som kommer etter dem? Det er fordi TV2 blander målgruppene sine, og fordi du antakelig tilhører bare en av dem. Enten dem som vil se «Skal vi danse» og som ikke ønsker at barna dine skal eksponeres for nyhetene. Eller du ønsker å få siste nytt om Petter Northug og du vil vite om Liverpool vant, og driter i Dorthe.

På nett ser jeg mye av dette. Blanding av målgrupper. Det gir seg uttrykk i at mange poster samme informasjon, deler samme artikler og linker i alle sosiale nettverk de deltar i. 

Er du bevisst dine målgrupper?
Har du de samme menneskene som følgerne på Twitter som venner på Facebook og kontakter på LinkedIn? Og hva med de som følger deg på Instagram? Hvis du i tillegg bruker Foursquare og Pinterest har du antakelig i alle fall tre hensyn å ta:

  • Er alle interessert i denne informasjonen?
  • Vil alle forstå og ha nytte denne informasjonen?
  • Driver jeg med oversharing?

Er alle interessert i denne informasjonen?
Svaret på det spørsmålet vil nok alltid være nei. Det er alltid noen som ikke vil ha interesse av statusoppdateringen din, linken du poster eller bildet du deler. Vurderingen må være om det du bidrar med kommer til å skape engasjement. Er statusoppdateringen din at du har ryddet ut av oppvaskmaskinen og nå skal sette i gang med å støvsuge er antakelig engasjementet begrenset. Dette er aktiviteter alle driver med, og det gir oss ikke så mye å vite at andre gjør det også. Det vet vi jo. Er statusoppdateringen din av typen som kun viser ønske om engasjement, men ikke gir noe informasjon? Feks «Drit og dra, nå er jeg sur!» Da er sannsynligheten høy for at lytterne dine er delt i to. De som blir nysgjerrige og litt irritert spør hva du er sur for, og de som velger å hide statusen eller i verste fall alt du deler.

Å automatisk dele alle linker på tvers av alle nettverkene dine er generelt en dårlig idè. Har du lest en bra artikkel på Harvard Business Review? Antakelig er twitterflokken og LinkedIn-nettverket et bedre publikum enn gamle klassekamerater og tanter på Facebook. Og situasjonen vil være motsatt når du poster en hysterisk morsom Youtube-video.

Oversharing… Det krever egentlig en helt dedikert blogpost. Eventuelt kan du lese denne fra Mashable.  Så jeg skal nøye meg med å si at alt som sies på nett, lukket Facebookprofil eller ikke, bør bestå Dagblad-testen. Ville du tålt at det du skriver havner på forsiden på Dagbladet? Og ville verden tålt det? Er du midt i et samlivsbrudd tror jeg du skal lete lenge etter en samlivsterapeut som anbefaller at prosessen deles på Facebook, eller at bilder av inventar man skal avklare eierskap til deles på Instagram. Oversharing kan være irriterende og pinlig. Men det kan også gjøre skade. Tenk deg barna som scroller seg ned igjennom mamma`s timeline på Facebook og finner ukvemsord om pappa…

 

Vurder og beslutt, ikke vær automatisk.
Så jeg vil anbefale å gjøre en vurdering av hvor innholdet du vil dele egner seg, unngå å irritere og generere «hiding». Kjenn ditt publikum. Det er forskjell på kollegaer, familie, perifere forretningskontakter og venner fra ungdomstiden. Facebook tilbyr lister og du kan tilpasse hvem som skal se innholdet ditt. Bruk det! Ikke velg automatisk tvitring av LinkedIn-oppdateringer eller feed tweetsene dine inn på Facebook. Ta en overveid beslutning hver eneste gang.