Ære til alle, ikke bare til lærer

Tulipaner

Tusen takk for at DU bidrar til å gjøre Auglend til en fantastisk skole! – FAU-

I dag går Ære til lærer-markeringen av stabelen. På vår skole gjorde vi det annerledes enn det RogalandsGNISTen og Kommunalg Foreldre Utvalg hadde lagt opp til, fordi FAU mener at det å trekke frem en gruppe av en hel organisasjon, gi dem tilbakemelding uten innhold, og uten at vi hadde fått påvirke budskapet ble feil.

 

Nedenfor kan du lese ordene jeg formidlet til lærere, miljøarbeidere, assistenter, tolker og skolekonsulenter. (Vår skole har en avdeling for barn med hørselshemminger, derfor har vi tolker som oversetter til tegnspråk) Sammen med ordene fikk de en liten bukett tulipaner. Fordi vi mener prefabrikerte kort ikke er god nok tilbakemelding.

Jeg innser at med de siste innleggene på denne bloggen så er åpenbart lærere og skole et tema jeg engasjerer meg i. Så kanskje er det slik jeg ønsker å påvirke norsk skole, ikke gjennom en karriere i skolen.
«14.2 fikk jeg en mail fra rektor på skolen vår. Mailen hadde hun fått fra skolesjefen. Mailen var send til skolesjefen fra RogalandsGNISTen, et spleiselag og et partnerskap som består av kommunene i Rogaland, Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene, NHO, KS og Fylkesmannen i Rogaland. Oppdraget til RogalandsGNISTen er å øke omdømmet til læreryrket og gjennom dette bidra til økt rekruttering av lærere og skoleledere. Nå ønsket de og KFU at FAU ved alle skoler i Stavanger kommune skal bidra til «Ære til lærer»-markeringen i dag.

Innholdet gjorde meg forferdelig frustrert. Hensikten med markeringen er å skape blest om læreryrket. Målet er å få fram hvor viktig læreryrket er. Jeg er selv utdannet lærer og jobber med kulturbygging og motivasjon, og vet hvor viktig dette er. Så var det noe å bli frustrert over?

Ja, det var det. Fordi på vår skole har vi 60 flotte lærere. Men det er ikke disse som sikrer at Auglend er en fantastisk skole. Det er 25 andre i personalgruppen også. Det at Auglend er en flott skole å vokse opp på er summen av bidragene fra alle dere 85. Det er ingen tvil om at lærernes bidrag er viktig, men å trekke frem en gruppe på denne måten blir for meg helt feil. Et puslespill ser like uferdig ut uansett hvilken brikke som mangler. Hver og en av dere er en viktig brikke, og DET vil jeg mer enn gjerne være med på å markere.

Man trenger ikke bruke tid på mastergrader i ledelse på BI, eller lese ledelses- og motivasjonslitteratur for å vite at motivasjon er en helt essensiell driver for å lykkes på skoler og andre arbeidsplasser. Når jeg holder foredrag om motivasjon har jeg med et bilde av to egg. Det er forskjell på disse to.

Indre og ytre motivasjon er oppskriften på suksess eller oppskriften på katastrofe. Kyllingen dør om den tvinges til å motiveres fra utsiden.

cracked egg

Katastrofe

Hatching egg

Suksess

 

 

 

 

 

 

Det er tre ting som påvirker hva vi motiveres av.
Mastry, purpose og autonomy. Mestringsfølelse, mening og medbestemmelse. For kunnskapsarbeidere som dere er disse tre essensielle. Og jeg tipper dere bruker dem i møte med barna hver eneste dag. Legger dere merke til at det er noe som ikke står på listen? Penger. Dersom vi har lønn som gir oss tak over hodet og mat på bordet, slutter penger å påvirke oss til å gjøre en god jobb.

Dere er en gruppe på 85 fantastiske mennesker. Selv om dere må finne motivasjonen selv, er det ytre påvirkning som bidrar til at vi har det bra på jobb. For hver av dere er de 84 andre en slik ytre påvirkning. Jeg har mange historier som gjør at jeg er 110% trygg, for å bruke et utrykk Paradise hotell er i ferd med å ødelegge, på at Auglend skole er en trygg, varm og solid skole å tilbringe skoletiden på. En av dem er at jeg møter læreren på første trinn i barnetoget på 17.mai, med nydelig bundad og et stort smil. At hun går i 17. mai tog med en sånn passion og glede viser at disse barna betyr noe for henne også, akkurat som hun gjør for dem. En annen er kontaktlæreren som tar tak i det umiddelbart når skoledagen blir litt tøff for ei lita jente på åtte år. Hun finner en løsning gjennom å balansere beslutsomhet og omsorg, for mitt barn og de andre som er involvert. Enda en er læreren som vennlig, men bestemt, forklarer 5. klasse at de trenger ikke være i tvil, det er han som bestemmer. Tydelige grenser, men med humor og øye for det enkelte barnet. Og miljøarbeideren som kjenner navnet på alle. Og ikke bare navnet, men hun kjenner hvem de er, hva de er gode på, og hva som særpreger dem. Og en gjeng med lærere som gjør drømmer til virkelighet gjennom å slippe til en liten sangerinne på podiet forran hele skolen. Dette er mine historier.

Jeg vil bruke denne markeringen til å oppfordre dere til å dele historiene deres med hverandre. For jeg er temmelig sikker på at dere ser slike øyeblikk hos hverandre hver eneste dag. Fordi jeg tror dette bidrar til både mestringsfølelse og mening. Men jeg tror ikke dette skaper noe som helst magi om bare de 60 av dere med papirer på at dere er lærer gjør det. Jeg tror dere må jobbe som en gruppe som står skulder ved skulder og møter utfordringene det å jobbe med barn er. Det betyr ikke at alt går som planlagt, og at det ikke er tøffe beslutninger og dager innimellom, men det betyr at man hjelper hverandre gjennom dem gjennom å våge å dele.

Jeg går rundt med en bok i veska. Historien om meg heter den, og er laget av ei ung jente som heter Siri Abrahamsen. Det er en dagbok der man hver dag kan reflektere litt over de små og store tingene som sammen utgjør hverdagen. Og kanskje stoppe opp litt. På jobb hos oss er vi veldig opptatt av positiv psykologi og det å jobbe styrkebasert. Man blir ikke verdensmester av å fokusere på forbedringspotensialene. Man blir det av å bli steingod i det man er ganske god i fra før. Og da må man våge å sette ord på hva man er god på, og våge å tillate seg å slippe andre til der man kanskje ikke er så god. Alt dette er noe dere må gjøre sammen, som et stort team. Det hjelper ikke at bare lærerne gjør det.

Så dette er ikke en Ære til lærer-markering. Det er en Ære til alle dere som bidrar hver eneste dag med høy fagkompetanse, stort pågangsmot, varme fang, trøstende ord, oppmuntring, forklaring, grensesetting (og det gjelder nok tidvis i møte med foreldre også), og som har en jobb det er lett å mene noe om fordi alle jo har gått på skolen og kjenner barna sine best. En av mine kjepphester har vært at selv om jeg kjenner mine to barn best som individer og små mennesker, så kjenner dere på skolen dem best som de de er i gruppene her. Det ansvaret vet jeg at jeg trygt kan overlate til dere. Til og med TV2 synes det er verdt å mene noe om hvordan beslutninger tas på Auglend skole!

I FAU var det stor enighet om at det å følge opplegget til RogalandsGnist og KFU utgikk med høye kneløft. Derfor har vi heller tenkt å gi dere en liten oppmerksomhet fra oss, en liten bukett med tulipaner. De er et uttrykk for takknemlighet og beundring. Og et ønske om å oppmuntre dere til å bidra til å skape motivasjon gjennom mestringsfølelse, mening og medbestemmelse hos hverandre, ikke bare hos barna.»

Synspunktene mine har jeg for ordens skyld også formidlet til både skolesjefen, RogalandaGNISTen og KFU.

Rektor ved Auglend skole har lagt ut en liten sak på skolens nettsider, den kan du lese her.

En tanke om “Ære til alle, ikke bare til lærer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *