Emosjonell båndbredde

Photo by Slava Bowman on Unsplash

Dritt! Hva er det som skjer her?! Hvorfor går alt så treigt! Ingen av videoene i Facebook-feeden spiller av, Spotify stopper, VG vil ikke laste. Hos meg gir disse en lunte som blir kortere og kortere jo høyere pulsen blir av irritasjonen. Nettverksproblemer! Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere, og løsningen kommer fort når det først skjer. Hos oss kan alle husets beboere nyte sømløs streaming på enhver enhet han eller hun måtte ønske, fordi vi har nok båndbredde. Det har ikke alltid vært sånn. Noen av oss husker “Kan du logge av internett? Jeg skal ta en telefon”-situasjonene som oppsto da internett var i ferd med å bli allemannseie. Da var båndbredden en annen.

Les videre

Best før. Ofte god etter

I hele november, ja egentlig i hele 2018, har klokken tikket ubønnhørlig mot denne dagen. Jeg blir førr. Har valgt Fotograf-Monings sin variant, førr. Og leser du hennes tankespinn i anledning at hun fylte førr tidligere i november ser du at jeg er litt inspirert. Førr, ikke førti, understreker liksom at ungdommen utvilsomt er et avsluttet kapittel, fordi førr er sånn de voksne snakker. Å si at møtet med denne milepælen er en udelt glede ville være løgn. I perioder har jeg strevd litt med å innfinne meg med at tiden der jeg er yngst i jobbmøtene, der jeg ikke trenger forholde meg til begrepet “fine linjer” som kode for rynker, at tyngdekraften handler om epler som faller i hodet på folk ikke en uønsket effekt på kroppsdeler, er forbi. Det har kjentes rart.

Les videre

Kan du sende saltet?

Se for deg middagsbordet. Noen har laget maten du skal spise, og før du griper kniv og gaffel tar du saltet. Er du en som alltid salter maten? Til og med før du smaker? Eller tar du en bit og kjenner etter. Tror du saltvanene dine sier noe om personligheten din? Det tror jeg. Les videre

Håndskrift trenger ikke være skjønnskrift

«Tone kan jobbe mer med skjønnskriften» var en gjenganger i tilbakemeldingene sirlig ført i pennen av min aller første lærer. «Frøken», forøvrig en tiltaleform jeg nok ville hatt meg frabedt, hadde en jevn og tydelig skrift. Jeg beundret alltid skriften på tavla og i bøkene, og kunne tydelig se kontrasten mellom den og min egen. Likevel kan jeg huske gleden over den blå pennen vi fikk da vi skulle begynne med skjønnskrift. Bokstavene skulle ikke lenger stå hver for seg sånn som “frøken” sine, men henge sammen i løkkeskrift. Min løkkeskrift ble aldri jevn og elegant, men jeg hadde likevel glede av skrivingen, en glede som følger meg enda.

Les videre

Her success is not your failure

 

Jeg har noen setninger jeg prøver å minne meg selv på jevnlig. De gir meg fokus når jeg er på vei i feil retning. Et av dem er det du nettopp har lest. Her success is not your failure. Det at noen lykkes, betyr ikke at jeg mislykkes.  

Denne setningen tok jeg til meg for halvannet års tid siden. Det er kanskje riktigere å si at den smalt mot meg, jeg tror det var på Instagram, på et tidspunkt da jeg følte meg veldig sårbar. Faktisk, hvis jeg er helt ærlig med meg selv, også ganske ubetydelig. Akkurat da var det formuleringen som ble satt på noe jeg visste, men ikke var bevisst. Etter en stund skulle det vise seg å bli noe jeg måtte fortelle meg selv oftere og oftere. I perioder mange ganger daglig.   Les videre

Øynene på terningen var lukket

Cafè Sting

 

 

 

 

 

 

lukk øynene
åpne opp alt
det andre

På bussen på vei til konsert scrollet jeg igjennom Instagram-feeden til Trygve Skaug. Og dette lille diktet oppsummerte forventningene mine til konserten jeg snart skulle oppleve. Les videre

Men det var ikke ballonger …

balloon

På gata i Manchester blir en fortvilet ung kvinne intervjuet. «Vi hørte det smalt, og ble redde. De sa vi skulle være rolige, kanskje det bare var noen ballonger. Men det var ikke ballonger» sier hun, og gråter mot skulderen til vennen. Det smalt. Men det var ikke ballonger.

Det kunne så veldig godt ha vært ballonger. For det var et arrangement for barn og ungdom. En konsert med en ung verdensstjerne og et forbilde for barn og unge. Så smalt det.

En mann som var yngre enn Ariana Grande, og knapt eldre enn mange av ofrene sine gikk med viten og vilje inn i området der glade konsertpublikummere passerte ut i Manchesternatten med en god konsertopplevelse i minnebøkene. Så smalt det.
Les videre